For første gang på lang til lå jeg helt til kl. 9, spiste frokost på takterassen på hotellet (min favorittfrokost: Bananpannekake med kaffe, fruktsalat). Hadde så vidt kommet utenfor hotellet da jeg ble stoppet av en hestedrosje. Jeg var i utgangspunktet litt usikker på om jeg skulle leie sykkel og sykle rundt fra tempel til tempel (de fleste lå langs veien inn til New Bangan og inne i sentrum, lette å finne og kun 5 km å sykle totalt) men jeg er lett å overtale, og før jeg visste ordet av det hadde jeg booket hest og drosje helt fram til solnedgang. Hesten het Rambo og sjåføren mumlet fram et-eller-annet blant rødlige kat-tenner men navn i Burma er som gresk så jeg kalte ham bare horsedriver.
Følte meg som en dronning der jeg satt og skuet ut over pagodaer og templer langs veien, de fleste måtte utforskes og siden jeg lå litt "etter i ruta" (de fleste tar turen før soloppgang) så var det det bare et fåtall turister ved hvert tempel og selgere av bilder etc. er frivillige guider og forteller villig vekk.
Det endte jo ofte opp med at jeg kjøpte et eller annet også, det meste var heldigvis tilpasset mitt reduserte budsjett. Det var pagodaer og templer fra forskjellige tidsepoker, så det var både spennende og morsomt å se de forskjellige utforminger og ikke minst buddastatuer, ofte i enorme størrelser i blinkende gullmateriale.
Skolebarn krysser gaten, kjør sakte...
En kjempestor liggende buddha..
En kjempestor sittende buddha...
Etter lunsj besøkte vi en longneck-familie som drev en liten bedrift. Bestemoren på 65 år hadde maks antall gullringer rundt halsen, 25 i alt. De var fryktelig tunge. I tillegg hadde hun mange ringer rundt leggene. Hun hadde 4 barnebarn, men bare 2 av de ville drive tradisjonen videre og de hadde bare rundt 7-8 ringer hver. Den første ringen får de når de passerer 10 år. De var veldig koselige, bestemoren sa ikke stort men det kom stadig fram et lite smil og jeg bare MÅTTE kjøpe en av skjerfene hun hadde laget. OG det gjorde jeg selvfølgelig. Hun hadde brukt 3 dager på å lage det på veven sin, og betalte 5000 for det, noe sånt som 35,- norske kroner.
For første gang på lang til lå jeg helt til kl. 9, spiste frokost på takterassen på hotellet (min favorittfrokost: Bananpannekake med kaffe, fruktsalat). Hadde så vidt kommet utenfor hotellet da jeg ble stoppet av en hestedrosje. Jeg var i utgangspunktet litt usikker på om jeg skulle leie sykkel og sykle rundt fra tempel til tempel (de fleste lå langs veien inn til New Bangan og inne i sentrum, lette å finne og kun 5 km å sykle totalt) men jeg er lett å overtale, og før jeg visste ordet av det hadde jeg booket hest og drosje helt fram til solnedgang. Hesten het Rambo og sjåføren mumlet fram et-eller-annet blant rødlige kat-tenner men navn i Burma er som gresk så jeg kalte ham bare horsedriver.
Følte meg som en dronning der jeg satt og skuet ut over pagodaer og templer langs veien, de fleste måtte utforskes og siden jeg lå litt "etter i ruta" (de fleste tar turen før soloppgang) så var det det bare et fåtall turister ved hvert tempel og selgere av bilder etc. er frivillige guider og forteller villig vekk.
Det endte jo ofte opp med at jeg kjøpte et eller annet også, det meste var heldigvis tilpasset mitt reduserte budsjett. Det var pagodaer og templer fra forskjellige tidsepoker, så det var både spennende og morsomt å se de forskjellige utforminger og ikke minst buddastatuer, ofte i enorme størrelser i blinkende gullmateriale. 
Skolebarn krysser gaten, kjør sakte...
En kjempestor liggende buddha..
En kjempestor sittende buddha...
Etter lunsj besøkte vi en longneck-familie som drev en liten bedrift. Bestemoren på 65 år hadde maks antall gullringer rundt halsen, 25 i alt. De var fryktelig tunge. I tillegg hadde hun mange ringer rundt leggene. Hun hadde 4 barnebarn, men bare 2 av de ville drive tradisjonen videre og de hadde bare rundt 7-8 ringer hver. Den første ringen får de når de passerer 10 år. De var veldig koselige, bestemoren sa ikke stort men det kom stadig fram et lite smil og jeg bare MÅTTE kjøpe en av skjerfene hun hadde laget. OG det gjorde jeg selvfølgelig. Hun hadde brukt 3 dager på å lage det på veven sin, og betalte 5000 for det, noe sånt som 35,- norske kroner. 
Deretter dro vi til et tempel som var spesielt populært ved solnedgang, men min horseman anbefalte at jeg heller så dette tempelet tidligere da det var pakket fullt av turister ellers. OG det var nok en veldig god ide. Tempelet var formet som en slags pyramide med trappetrinn opp mot toppen, og det var en helt formidabel utsikt - uansett i hvilken retning man så - pagodaer og templer i det uendelige. Og siden jeg var alene på toppen var det helt stille og fredelig og en helt spesiell stemning.. som selvfølgelig ble brudt etter noen minutter av noen franske brautende turister klatrende opp langsiden. Solnedgangen ble tatt på tempelet som startet hele turen, en flott utsikt badet i gult lys og bare sammen med et par fra Australia.
En buss full av munker på tur.....
Kvelden ble igjen avsluttet på den samme stemningsfulle restauranten som kvelden før, men denne gangen virket Wifi og fikk koblet meg opp til verden igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar