Frokost kl. 7 for å ta taxi til havnen for express-ferry på elven Irrawaddy fra Mandalay til Bagan. Var så heldig å være på båten allerede kvart over 7, som gjorde at jeg fikk kapret meg en solstol på nederste dekk. Solstolene på øverste dekk var kapret for lenge siden av de mest ivrige (franske rundturturister selvfølgelig) men plassene på nederste dekk lå mer lunt til. Så tidlig på morgenen var det kjølig i lufta og på med fleese og jakke, og fram med bok og walkman.
På vei ut av Mandalay var det utallige templer og pogadaer, med gullkupler som blinket i solstrålene. Ganske magisk. Etter hvert ble det mer ensformig landskap så da passet det fint å kjøpe en iskald Myanmar og lese noen kapitler. Så fort solen kom fram ble det stekende varmt også, så på med solkrem og caps. Båten var veldig behagelig og fin, gode stoler, og en restaurant med gode lunsjretter.
Turen tok rundt 8 behagelige timer. Kom i snakk med en svensk dame som også reiste alene, og til min overraskelse var hun faktisk journalist - Burma har jo strengt forbud mot journalister. Men selvfølgelig - i søknadspapirene for visum hadde hun skrevet at hun var lærer, noe som Burma er svært interessert i. Hun delvis jobbet/hadde ferie og reiste også på lavbudsjett, men i Bangan hadde hun booket et luksushotell for som hun sa, man må koste på seg litt innimellom og her var det jo billig uansett. GUD som jeg var misunnelig, og fryktelig irritert for at jeg ikke hadde flere dollar, kun et VISA-kort som lå dødt i pengebeltet. Jeg ante jo ikke en gang hvor jeg skulle bo i Bangan, kunne være et sted fullt av kakkerlakker for det jeg visste.
Ved en nydelig solnedgang og en time forsinket ankret vi til i Bangan, hvor hestedrosjer stod klare for å ta turistene videre til hotell etc. Det så veldig behagelig ut, og siden jeg kun var en person fikk jeg liggeplass i den godt polstrede vognen - en herlig utkikkspost for å se bylivet på vei til hotellet. Vel framme ble jeg ganske overrasket for standarden på hotellet mitt var slett ikke verst, og det viste seg tom. at franske gruppeturer booket dette hotellet, og de er jo kresne. Koselig dobbeltrom med både kjøleskap og TV, aircondition og tregulv. Det siste er faktisk luksus i Burma, og det er et særdeles PLUSS hvis hotellet reklamerer med wooden floors, for vanlige fliser er iskalde å gå på. Jeg bodde nå i et lite backpackerområde med mange koselige restauranter med levende lys og rolig musikk, en helt ypperlig avslutning på en flott dag. De hadde fri WiFi også men var helt umulig å komme inn på facebook eller hotmail, men fikk sjekket været hjemme med minusgrader og snøføyk og nøt den "kjølige" Burmakvelden (+18) litt ekstra.
Frokost kl. 7 for å ta taxi til havnen for express-ferry på elven Irrawaddy fra Mandalay til Bagan. Var så heldig å være på båten allerede kvart over 7, som gjorde at jeg fikk kapret meg en solstol på nederste dekk. Solstolene på øverste dekk var kapret for lenge siden av de mest ivrige (franske rundturturister selvfølgelig) men plassene på nederste dekk lå mer lunt til. Så tidlig på morgenen var det kjølig i lufta og på med fleese og jakke, og fram med bok og walkman.
På vei ut av Mandalay var det utallige templer og pogadaer, med gullkupler som blinket i solstrålene. Ganske magisk. Etter hvert ble det mer ensformig landskap så da passet det fint å kjøpe en iskald Myanmar og lese noen kapitler. Så fort solen kom fram ble det stekende varmt også, så på med solkrem og caps. Båten var veldig behagelig og fin, gode stoler, og en restaurant med gode lunsjretter.
Turen tok rundt 8 behagelige timer. Kom i snakk med en svensk dame som også reiste alene, og til min overraskelse var hun faktisk journalist - Burma har jo strengt forbud mot journalister. Men selvfølgelig - i søknadspapirene for visum hadde hun skrevet at hun var lærer, noe som Burma er svært interessert i. Hun delvis jobbet/hadde ferie og reiste også på lavbudsjett, men i Bangan hadde hun booket et luksushotell for som hun sa, man må koste på seg litt innimellom og her var det jo billig uansett. GUD som jeg var misunnelig, og fryktelig irritert for at jeg ikke hadde flere dollar, kun et VISA-kort som lå dødt i pengebeltet. Jeg ante jo ikke en gang hvor jeg skulle bo i Bangan, kunne være et sted fullt av kakkerlakker for det jeg visste.
Ved en nydelig solnedgang og en time forsinket ankret vi til i Bangan, hvor hestedrosjer stod klare for å ta turistene videre til hotell etc. Det så veldig behagelig ut, og siden jeg kun var en person fikk jeg liggeplass i den godt polstrede vognen - en herlig utkikkspost for å se bylivet på vei til hotellet. Vel framme ble jeg ganske overrasket for standarden på hotellet mitt var slett ikke verst, og det viste seg tom. at franske gruppeturer booket dette hotellet, og de er jo kresne. Koselig dobbeltrom med både kjøleskap og TV, aircondition og tregulv. Det siste er faktisk luksus i Burma, og det er et særdeles PLUSS hvis hotellet reklamerer med wooden floors, for vanlige fliser er iskalde å gå på. Jeg bodde nå i et lite backpackerområde med mange koselige restauranter med levende lys og rolig musikk, en helt ypperlig avslutning på en flott dag. De hadde fri WiFi også men var helt umulig å komme inn på facebook eller hotmail, men fikk sjekket været hjemme med minusgrader og snøføyk og nøt den "kjølige" Burmakvelden (+18) litt ekstra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar