søndag 5. februar 2012

Sykkeltur i Bangan 26. januar

Det ble en rolig start på dagen, pannekakefrokost på takterassen mens jeg lånte en guidebok fra et tyskt par. Deretter dro jeg og leide en sykkel og syklet til en av de største templene i Bangan, en av de få med gullkuppel. Deretter syklet jeg til Bangan Beach & Bar for en lang lunsj med en iskald Myanmar og tunasandwich og flere kapitler i boken. Deretter bar det tilbake til gulltempelet for å beskue en fantastisk solnedgang. Kvelden ble avsluttet med en deilig middag og tidlig i seng siden bussen til Inle Lake skulle hente meg 04.30. Greit å få noen timers søvn før en 12-timers bussreise.


Ble plukket opp utenfor hotellet av en gammel skranglekasse av en buss og tenkte at ""den skulle vel ta oss til den fine, kummerlige store bussen med myke gode seter og aircondition", men dengang ei. Det var faktisk dette vraket av en buss som skulle frakte oss lidende offer over forferdelige veier av steiner og groper over høye fjell de neste 10 timene!! Går helt klart i min reisehistorie som en av de verste bussturene jeg har tatt i mitt liv. Vi satt og ristet i hvertfall i 4 timer i strekk, men de siste timene var heldigvis veien i brukbar stand. Det var stadig veiprosjekter, men med tanke på at alt foregår for hånd uten maskiner, så sier det seg selv at det tar lang tid. Overraskende nok var det veldig mange unge jenter som jobbet med veiarbeid, ofte bare 12-13 år gamle jentunger. Så to ungjenter bære en bøtte med rykende varm asfalt mellom seg, bære kjempestore steiner i en kurv på hodet etc. Helt umenneskelige forhold.


Endelig framme i Inle Lake - hvor jeg ikke hadde greit å forhåndsbestille rom da det var fullt overalt - ble jeg tipset av taxisjåføren om at de hadde ledig rom på Remember Inn. Det pussige var at det var en av de hotellene noen hadde anbefalt meg og som jeg hadde ringt til, men som var fullt. Så jeg ble kjempeglad da jeg fikk rom der. Det var en annen jente med i taxien også, fra Colorado, en merkelig jente som snakket på en måte som gjorde at man tenkte "stoned", hun virket ikke helt god for å si det sånn. Hun var i utgangspunktet IKKE interessert i rom på Remember Inn, hun ville heller gå rundt å finne noe annet som var helt greit for meg. MEN da hun så Remember Inn og fant ut at det så jo kjempeflott ut ble hun veldig sånn "wow--. I could actually stay here...". Vi hadde på et tidlig stadium snakket om at vi kanskje kunne dele et rom hvis vi ikke fant noe annet (det var før jeg skjønte hun var litt coco loco) så jeg fortet meg inn i resepsjonen og fikk booket rommet og stod klar til å betale da hun kom sammen med taxisjåføren. "I really like it here" hørte jeg hun mumlet.. og selvfølgelig, så kom det: Do you mind to chear? Med tanke på at hvis jeg hadde rommet alene så kostet det meg 12 dollar, og delte vi 10 dollar per pers, så sa jeg bare at "its only 2 dollar cheaper so I rather stay by myself". Fikk veldig dårlig samvittighet men hun hadde hatt en enetale i taxien om at hun skulle gå rundt og finne rom, det gjorde hun stadig, og bla. bla.bla og hun var så reisevant og bla. bla. bla. og at selv om de sa det var fullt så var det selvfølgelig ikke det.. bla bla bla. Ja så innlosjerte jeg meg i et deilig stort rom, og tok meg en liten siesta etter den lange tunge bussturen. Et par timer senere fant jeg ut at jeg skulle se meg litt om og hvem treffer jeg da ikke nede i resepsjonen: frøken Colorado. Hun har da gått rundt og lett etter rom i et par timer, men så ordnet det seg med rom på Remember Inn for henne til slutt også, til 15 dollar (hun var veldig bestemt på at hun ikke skulle betale mer enn 12 dollar tidligere, for hun betalte ALDRI mer enn det...). Sånn er det å være sta tenkte jeg i mitt stille sinn... noen ganger må man bare høre litt på de rundt seg. Sier de at alt er fullt så kan det faktisk lønne seg å ta det man får, så man ikke ender opp uten rom i det hele tatt...


Det finnes mange hoteller som ligger langs bredden til Inle Lake, men de koster ofte skjorta eller man må booke flere mnd. i forveien. De fleste backpackere bor derfor i byen som ligger rett ved. Det er en liten by med sandveier og hovedsaklig sykkeldrosjer, sykler og noen motorsykler. Det er et slags kveldsmarked hvor det er masse boder hvor de selger forskjellig "fingermat", spyd med forskjellig type kjøtt eller fisk/reker, burmesisk mat etc. Mye av det så veldig godt ut og kjøpte blant annet et par rekespydd. Deretter ble det en liten restaurant som hadde de mest fantastiske bananpannekaker jeg har smakt i mitt liv... himmelsk og verdt å vente på. Booket en båttur på Inle Lake dagen etter via hotellet og tok en tidlig kveld.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar