Tusenbein i senga .....

Onsdag morgen stod jeg opp kl 7, tok en rask frokost og pratet med en hyggelig jente fra Sveits som hadde kommet dagen før. Tok en taxi inn til Salento - som tok vinter og vår før den kom, og satt ikke på bussen til Armenia før halv ti, en god del etter skjema siden jeg hadde planlagt å ta 10-bussen til Medellin. I steden ble det 11-bussen, en fin buss med seter til å ta langt tilbake. Det var bare en hake, setene hadde en liten "knekk" i setet nede ved korsryggen, og det tok en times tid og så begynte jeg å få skikkelig vondt i korsryggen, og ikke så bra med tanke på at jeg skulle sitte 5,5 timer til. Hadde en hyggelig eldre mann ved siden av meg, og etter å ha kjørt en stund så stoppet vi plutselig opp og det ble kø... ulykke??? Neida, det var "rumba" (??) i følge bestefar, og skjønte at det var et tre som hadde ramlet over kjørebanen. Men etter kanskje 3 minutter kjørte vi videre, så vi kom akkurat når de var ferdige. Flaks tenkte jeg og var kjempefornøydd :-)

Mens ryggen ble verre og verre satte de på en film, en trist film med Richard Gere hvor han får en hund, de blir veldig knyttet og så dør selvfølgelig Richard og hunden venter og venter i 10 år på at han skulle dukke opp (sann historie forresten) - filmen gjorde at jeg fikk noe annet å tenke på så det hjalp litt, men så stoppet vi igjen og det var laaang kø foran oss.
EN NY RUMBA, og denne gangen var jeg ikke heldig. Det var et kjempestort tre og de hadde ikke begynt å fjerne det engang. Etter en halv time kom "kommunearbeiderne" med gule hjelmer og økser og satte i gang :-))

Jeg skulle vært framme i Medellin kl 17, men var fremme kl. 20. Ramlet ut av bussen med vond rygg, sittesår og gnagsår i rumpa. Kan ikke skjønne at jeg og Åse greide å ta bussturer i Brazil som kunne vare opptil 20 timer, en gang ankom vi t.o.m mitt i natten et sted etter 18 timer, spilte kort i to timer på en kafe og satte oss på en ny buss som varte i 0ver ti timer :-))
Siden ingen av taxi-sjåførene visste hvor jeg bodde, var en av de så snill at han ringte otellet, fikk skikkelig forklaring og kjørte meg til døren uten problemer, det er ikke ofte her nede. Byene her nede er jo uendelig store!!! Der ble jeg møtt velkommen av eieren Martin, kjempekoselig fyr fra Spania, som hadde rommet mitt ferdig for meg... "La amarilla" - det Gule rommet. Stooor dobbeltseng med spesialutviklet helsemadrass (passet perfekt),kjempestort maleri (se bilde), stort gult sengeteppe og et kjempestort tusenbein. "Denne jenta får ikke være i fred i natt" tenkte jeg :-))

Martin lager hjemmelaget middag, ofte spanske spesialiteter, og dagens meny var grillet kylling med små krydrede oljede poteter og grønnsaker som han stekte. Han brukte nesten 1,5 time, og i mellomtiden snakket jeg med Dorothea (fra Sveits) og Sam (England) og så dukket det opp et par til også. Når maten ble servert var vi en "storfamilie" på 7 rundt bordet, veldig koselig, og veldig hyggelige folk alle sammen.

Etter middagen var jeg helt skutt så da tok jeg verdens deiligste dusj og gjorde selskap med tusenbeinet mitt :-))

I dag morges (torsdag) stod jeg opp kl ti, og spiste cornflakes og dro sammen med Dorothea til Sona Rosa. Buddha Hostel ligger litt utenfor byen, dvs. vi må ta en buss i tyve minutter og så er vi ved metroen som stopper rundt i hele byen ved alle severdigheter etc. Og så er det landlig, frisk luft og litt kjøligere enn nede i sentrum siden vi ligger litt høyere opp i terrenget. Men herlig etter min mening. Sona Rosa var trafikkert og midt i byen, og vi var begge glad for at vi ikke hadde valgt å bo der. Kjæresten til Dorothea tar seilbåt fra Panama til Colomiba akkurat nå så hun venter på at han skal komme om et par dager. Et kjempestort kjøpesenter (Outlet) ligger like i nærheten av Buddha Hostel, de selger alt av kjente merkeklær etc til billige priser. Levis, Reebok etc. Siden bootsene mine så vidt henger sammen ( og lukter æsj etter rideturen ) så ble de byttet ut med helt nye hiking-boots i dag til den nette pris av 50 dollar, og det er skikkelig kvalitet. Nå er jeg klar for sightseeing i morgen ja :-)

Nå spilles det skillelig new age-musikk her, litt sånn rolig yoga-musikk. Dorothea har kjøpt "Eat pray love" med Julia Roberts (den boken jeg leste i Panama) på DVD så den skal vi se på big screen etterpå. Og Martin skal lage en spansk spesialitet etterpå, spennende. Burde vel kjøpt vin men ....? Skal nok se at Martin har en del av det også tenker jeg :-) Han ordner det meste.

I morgen skal jeg opp tidlig og se meg litt rundt i Medellin :-)

Ellers er det er to skjønne hunder her også, og to katter..............