Fjellgeit for en dag..

Det var ingen som ville ri i dag, så da utsatte jeg det til i morgen, med håp om at noen sjeler til blir med på turen, er liksom litt morsommere da. Men uansett blir det ridetur i morgen, okke som. I dag tenkte jeg å ta det rolig og rusle opp til et viuw-point som ikke skulle ligge så langt herfra.. visstnok bare en liten tur i følge jenta i resepsjonen. Fikk et kart jeg skulle følge, og siden det viste seg at Fransisco fra Mexico også skulle ta den samme ruten så gikk vi likegodt sammen. Fransisco kom til hostellet i går kveld, og det eneste jeg så av ham var noe hår som stakk opp av dyna, tror han la seg i 21-tiden. Men han viste seg å være veldig hyggelig. Først var det stigning opp fra hostellet og opp til en liten høyde, og bare den biten var tung for det var bare bratt stigning og steinete.. uff hva har jeg gitt meg ut på tenkte jeg!!! Fransisco var veldig snill og sa ofte at vi kunne sitte å hvile litt når jeg kom litt heseblesende bak, + at han tok en del bilder underveis, som er helt perfekt for en med min form... da ble det automatisk litt pauser på "gamlemor" :-))

Det tok vel 45 minutter før vi var oppe på første høyde, og da hadde vi hele fjellet foran oss, og alt inkl å komme opp til toppen skulle være 1,5 time.. hmmm... det så dårlig ut. Vi la nå i vei da over stein og knauser og tuster og busker.... stigning det meste av veien, GUD det var tungt, tom Fransisco måtte ta pauser. Siden jenta i resepsjonen hadde nevnt turen mer eller mindre som en liten spasertur, hadde vi med bare en halvliter vann på deling.. pluss at vi drakk fra et fossefall underveis men det var i begynnelsen av turen. Halvveis opp fjellsiden var det steeekende sol, klokka var allerede 13 og vi hadde langt igjen. Stien var heller dårlig og vi konkluderte med at denne ruten kunne sjelden bli brukt. Vi møtte noen underveis som vi passerte som vi aldri så igjen senere og et par stoppet på den første høyden, så antagelig ikke så mange så orker å gå til toppen (og det skjønner jeg godt!!) Langt fra toppen var vannflaska tom og vi var veldig slitne. Med andre ord så det veldig tynt ut.. vi ville ikke snu heller for det skulle være en raskere vei ned fra toppen enn å gå hele fjellsiden ned igjen.

Jeg var på vei opp en mellomstor steinknaus da det føk noe grønnt fram fra en stein, en stor grønn sikkert 1 meter lang slange.. grønn mambo????? DEN er giftig, hadde jeg blitt bitt der oppe i fjellsiden så aner jeg ikke hvordan det hadde gått, det ville tatt oss minst en halvtime ned igjen og det bare til første høyde. Etter det ble vi mye mer forsiktige, laget mer støy og pratet mer for å skremme unna andre slanger. Det er jo bare kratt og steiner der så forundrer meg ikke om det myldrer av slanger i området vi gikk. En stor edderkopp fikk vi plutselig øye på også. Vi var vel rundt 50 meter fra toppen da stien rett og slett bare stoppet.... og jeg har alltid lært at uansett hva man gjør så holder man seg til stien. Men så var vi så nær toppen også da så fant ut at skitt au, vi ville prøve å komme til toppen på egenhånd. Det gikk en 20 meter men ikke lenger, det var tett kratt og virket ufremkommelig...det var ingen mulighet å fortsette. Litt bittert men sånn er det. Så da var det bare å komme seg ned... men hvor blei det av stien?? Alt så plutselig bare ut som steiner og kratt... men det var jo bare å komme seg nedover og det gikk vel ikke mange minuttene før vi fant stien igjen. Etter det gikk det i rasende fart for min del, da kom fjellgeita fram i meg, spesielt når vi så at himmelen ble mørkere og mørkere. Det regner gjerne rundt kl. 15 her i Villa de Leyva så det var en ekstra grunn til at jeg økte tempoet litt. Og så hadde jeg jo de nye fjellstøvlene jeg kjøpte i Medellin :-)
Fransisco lå faktisk sikkert 100 meter bak meg, slå den da :-))

Vel nede på platået igjen fant vi en restaurang gjemt bak noen hus, gjett om den kalde colaen smakte godt!!! Deretter tok vi en vei ned til landsbyen og ruslet i retning av Leyva. OG da kom regnet, og en taxi tilfeldigvis forbi. Bra beregnet! Men hun skulle plukke opp noen først, så vi kjørte dit og ventet - og ventet.. etter 20 minutter kom jeg på at jeg hadde med meg oppgaveboken min i spansk så da fikk jeg F. til å se over.. perfekt. Pga regnet kom ikke passasjeren (og nå plasket det ned...) så hun kjørte ut på hovedveien igjen og vi sa hvor vi skulle. Så viste det seg at det var 2 minutter fra der vi hadde ventet en halv time!! Tilbake dro vi, men elven som går like ved hostellet var godt over sine bredder så taxien kunne ikke krysse veien, og ut i regnet med oss...øs pøs--- brrrr.. men så stod det og ventet en bil for å komke over så jeg løp bort å lurte på om vi kunne sitte inne i bilen og vente.. og det kunne vi :-)
Etter nok 20 minutter krysset vi veien og løp opp på hostellet, og var dryppende våte når vi var framme. En ny jente på rommet, Hannah, fra England, og den ene franske "gutten" (30+??) satt der, vennenen hans hadde reist og nå hadde han ingen å snakke med.. hahaha... (litt slem der, men de snakket jo aldri til meg så....). Hannah derimot er veldig hyggelig, hun jobber som engelsklærer i Bogota og sier at forholdene er fryktelig dårlige der. Dvs hun er hjelpelærer,og de som jobber som engelsklærere kan ikke snakke engelsk i det hele tatt, og når de leser fra tekstbøkene så uttaler de alt helt feil. Så Hannah har heldigvis fått hjupet til med det, men hun sier at etter 2 mnd så kan de nesten bare si "hei, hva heter du" og "hvor er du fra " og sånne helt enkle ting. Hannah er bare frivillig så det er ikke så mye hun kan gjøre med det heller. Det er den Colombianske regjeringen som har bestemt at alle barn skal lære engelsk, som er veldig flott, problemet er at de ikke har engelsklærere :-)
Nå er det opphold ute og har fått vite at vi kan krysse veien igjen,elven er under broen :-))
Fant et sted i går med pepperstek så det har jeg bestemt meg for i kveld, og Hannah skal bli med inn også så veldig koselig. Mr France gikk i stad uten å veksle så mye som et ord med noen av oss....

Lagt ut noen bilder fra dagens hendelser, siste dagen min i Leyva i morgen, regner med å være i Bogota i 17 tiden, hvis det ikke blir flere oversvømmelser vel og merke. Skal prøve å komme meg av gårde med 14-bussen tenker jeg. Onsdag er det bye-bye Colombia og Ney York neste. Gleder meg IKKE til kulda hjemme, blir skremt av å se værvarslingene jeg!!!!