San Blas Islands - Panama

Avreise fra Panama City:

Jeg skulle hentes 05.30 fredag morgen så hadde pakket alt ferdig kvelden før så stod opp rundt kl. 05. Da hørte jeg at det var en bil utenfor og noen som røsket i porten, men før jeg fikk rukket å sjekke hvem det var så freste det i en motor og alt ble stille. Siden det fortsatt var en halvtime til jeg skulle bli hentet så gjorde jeg meg klar, og stod i porten klar med bagger etc 05.25. Og ventet og ventet, og ventet... men ingen k0m. Da klokka ble over 6 så prøvde jeg å få liv i Luis som drev hostellet mitt, ringte på klokka men ingen ting skjedde. Han hadde bedt meg ut (+ et par til) til et lokalt dansested så jeg regnet med at han ikke var i oppvåkningsfasen enda :-)

Ellers var det helt stille i gatene, ikke et menneske å se. Jeg hadde nr. til Javier men ingen telefon, sendte noen mailer men hvem leser vel mailer 6 om morgenen?? Endelig kom det noen snekkere som skulle jobbe på hostellet, fikk lånt telefon og riindt og fikk tak i Javier. Han sa at de hadde vært der men at jeg ikke hadde vært det. De påstod at de hadde vært der kl. 05.30 men et var selvfølgelig de jeg hørte i porten kl. 5. ER det mulig bare. Nå hadde de selvfølgelig kjørt av gårde og var halvveis og det var ingen som helst bussmuligheter til Colon. Men han skulle høre med de og se om de kunne ordne transport. Da hadde Luis plutselig kommet seg på beina, like blid og hyggelig som alltid, og han syntes godt jeg bare kunne være på hostellet et par dager til i steden :-))

Men så ordnet det seg og jeg ble hentet rundt kl. 7.30, dvs 2 timer senere enn beregnet. Så vi hadde ganske dårlig tid. Kjørte en 4-hjulstrekker og jeg hadde hele baksetet for meg selv, romslig og deilig og klaget ikke. Dvs den første 1,5 timen gikk smertefritt selv om det gikk FORT til tider. Problemet kom når terrenget forandret seg til humpete veier, brakket bakker og kontinuerlig SVINGER. Gikk vel knappe 15 minutter før jeg kjente at frokosten ville ut og lufte seg. Fikk heldigvis stoppet bilet og kommet meg ut og etter 5 minuters pause så følte jeg meg desidert bedre.. trodde jeg.. men etter 5 minutter i rasende fart så var jeg sikkert bleik som et lik baki bilden og formen var helt forfedelig.. bilsyk er vel en pen betegnelse. Det ble nok en luftetur og endelig framme etter nok en time. Da var jeg utrolig lettet og glad, og fikk se at de andre stod og ventet på meg. Hadde blitt fortalt at en svensk jente skulle være med, men ble kjempeoverrasket da det viste seg å være Kaja, Stine og Erland (Norge), Ida og Nina (Sverige) og Katie (England). Kjempekoselig var det faktisk og det viste seg at de hadde ankommet bare 15 minutter før meg selv om de dro 2 timer før... så ingen tvil om at vi hadde kjørt fort :-))

Vi tok en liten motorbåt ut til seilbåten hvor vi fikk hilse på Javier og Jose, 2. styrmann. Javier hadde festet litt mye dagen før så han så vi ikke mer til, men vi var på et vakkert sted med krystallklart vann, så vi bare nøt vannet, varmen og ble bedre kjent.

De neste to dagene seilte vi rundt San Blas,stoppet innom en bebodd øy og hilste på befolkningen, som bor på gammelt sett uten innvirkning fra vesten. De var kledd i spesielle fargerike klær og var litt forsiktige, men da de gamle damene skulle selge håndverksvarene sine var de langt fra sky lenger :-))

Den siste 1,5 dagene var til sjøs det meste av tiden for å nå fram til Cartagena. Det var spådd at det var en storm på vei utover onsdagen så vi måtte nå det før det. Vi våknet onsdag morgen til gong-gongen, og høye rop fra Javier at vi var framme i Cartagena. Jeg hadde så og si sovet igjennom hele natten, men husket at det hadde regnet og blåst og det hadde vært masse sjø, så Javier hadde nok hatt sitt å stri med igjennom natten mens vi hadde lagt nede i lugarene tørre og trygge :-)