Var en liten turiskinformasjon der og der kom jeg i snakk med en sprudlende nederlandsk jente Priscilla som akkurat hadde booket en tur til Lombok. Hun var veldig blid og sosial og siden hun også reiste alene fant vi ut at vi skulle ta en pubrunde dagen etter for hun hadde heller ikke sett noe av bylivet i Bali. Det var en telefon i bua også og hadde nr til Jerry så ringte ham opp. Det viste seg at han hadde sendt en sms til meg akkurat i det jeg hadde forlatt hotellet om at vi skulle møtes på en klubb med live-musikk halv ti så da var det bare å komme seg videre til neste stopp. For å være litt impulsiv så fant jeg ut at jeg skulle prøve en motorsykkel-taxi denne gangen, går fortere og litt mer fres. Vi dro tilbake i retning hotellet og akkurat samme ruta jeg hadde gjort med taxi-en, det viste seg at det var et lite backpakker-område der med små pubber etc. og der stod Jerry og ventet.
For å si det først som sist så er Jerry den mest usosiale sosiale personen jeg kjenner. Dvs han er supersosial men han kan aldri sitte på rumpa mer enn 5 minutter om gangen. Det var et veldig bra band som spilte, men volumet var så høyt at det var vrient å holde en samtale, spesielt når Jerry snakker med en ganske bred aksent, nå ispedd Australske fraser. Jerry kjenner også et utall antall mennesker stort sett overalt og nå var det en venn av ham der sammen med sin norske kone, Tina. Denne vennen og Jerry var raskt i gang med å spille biljard så da ble vi sittende å snakke sammen isteden. Tina hadde vært på Sumatra da Åse og Jan giftet seg og skulle vært i brylluppet, men så hadde hun blitt syk den dagen og ikke orket å gå. Verden er liten med andre ord. Jerry var helt oppslukt av å spille biljard og kom med gledeshyl hver gang han vant i typisk Jerry-stil. Og hadde han sjansen så var han raskt borte på et bord med turister for å selge motorsykkelturer eller surfetimer, skikkelig multitasking med andre ord og den perfekte selger, det er han uten tvil. Ingen hemninger der i gården.
Rundt midnatt skulle de andre til Sonor som ligger en halvtime unna, så da takket jeg for meg og ruslet hjemover. Dagen etter skinte solen igjen fra blå himmel så da ble jeg liggende å lese en murstein av en bok jeg har fått fra Åse, men veldig spennende så verdt å drasse med seg halve jordkloden rundt.
Etter lunsj, og pakking av bagasje (drar til Bangkok i morgen) dro jeg bort til Mercury hotell hvor Priscilla bodde. Først trodde jeg at jeg måtte ha gått feil for det var et skikkelig flott hotell med navnet i gullbokstaver og flerfoldige stjerner, men joda.. der bodde Priscilla. Vi satte oss i baren først for hun hadde 4 øl-bonger og siden hun ikke drkker øl så fikk jeg de mens hun tok seg et glass vin. Vinen i Bali er et kapittel for seg selv: Rundt 2-3 ganger dyrere enn i Norge (på restaurant rundt 70-80 dollar per flaske) og den smaker stort sett gyselig. Og når de åpner en flaske kan det gå dager mellom hver gang de selger neste glass slik at den kan stå åpnet flere dager. Takk for tipset Gulldis, for da var valget lett for de hadde en uåpnet flaske så da ble det den og den smakte også godt, tro det eller ei. Priscilla jobbet i et stort firma som «pricer» og for tiden bodde hun hjemme hos foreldrene sine så derfor hadde hun splasjet ut på et fancy hotell.
Vi dro inn til byen og fant fort pubområdet, høy musikk, det vrimlet av mennesker og utesteder side om side. Fant et med bra musikk og happy hour men samme problem som før: helt umulig å føre en samtale pga høy musikk. Kom likevel i snakk med noen australienere. Jeg har alltid vært fasinert av australsk og syntes det har vært en artig dialekt, men må innrømme at nå syntes jeg det hørtes mer sleivete ut. Men hyggelige var de da. Var innom et par steder og avsluttet kvelden på Mc Donalds med burger og chips og hjemme i 3-tiden.
Dagen etter, siste dag, var jeg supereffektiv og fikk ordnet med alle formaliteter i forhold til visum til Burma, fikk printet ut visa-søknad, blybillett og hotellbooking i Bangkok, samt tatt bilder til visumet til Burma. Akkurat det var litt morsomt for jeg måtte inn til en fotograf for å ta bilder. Håret mitt er litt frusete pga. høy luftfuktig etc og stod litt alle veier. Etter at hun hadde tatt bildene satt hun og manipulerte bildet på dataen, og hun hadde da fjernet alle fliser etc som stod ut her og der så håret mitt så mer ut som en slags lue enn hår. OG det til visum i Burma, de er superstrenge og det sies at de ved tilfeller googler personer de finner suspekte og nekter innreise til f.eks journalister. Med et manipulert bilde kunne hun jo ha ruinert alle mine sjanser for visum, så fikk heldigvis overtalt henne til å bruke orginalen. SÅ får jeg heller ha et krusehår som står alle veier.Flyturen til Bangkok gikk helt fantastisk bra, og ble kjempeoverasket over standarden på Thai Airways, helt klart et selskap jeg skal benytte oftere. Alle hadde egen TV-skjerm med nye filmer, nydelig mat, god benplass, alt så nytt og fint ut, fargerike seter, ikke noe å klage på. OG flyet gikk til tiden og framme en halvtime FØR. Og hotellet, GUD , det var jo rene suiten.. heter suite i rombetegnelsen men her nede kaller de jo alt delux og superdelux og suiter etc. også kan det være små råtne rom. Men dette var bare superflott, rom på 24 etasje med fantastisk utsikt over Chao Phraya River og basseng på taket. Her skal jeg kose meg noen timer før jeg drar inn til Khoa san Road og alt som skjer der, det er en av de travleste gatene i Bangkok fylt av turister og selgere og gudene vet… men veldig artig og masse liv.
Utsikten fra hotellet.... 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar