I går gikk ferden videre til Tortoguero litt nord for Puerto Viejo for å se skillpaddene legge disse eggene sine, rundt 100 i alt for å være eksakt, og bare rundt 2 % av disse overlever - så da er det jo ille bra at de fleste av disse lever til de er godt over 100 år. Tok bussen til Limon men kanskje 10 minutter før vi ankom sentrum stoppet en fyr bussen 0g skrek inn "Tortuguero????" og da måtte jeg jo si ja men det var ingen av de 4-5 andre backpackerne som gjorde det men så ante jeg jo ikke om de skulle dit heller. Så litt sånn usikker så ramlet jeg da av bussen og prøvde å kommunisere med taxisjåføren som bare snakket spansk. Han sa at det var korte vei herfra i stedenfor å kjøre helt inn til Limon, og at det kostet rundt 3-4000 colonas for å komme til Moins herfra. Klokka var allerede halv 11 og båten gikk 11 så hadde ikke noe annet valg enn å dra med ham. Inne i bilen sa han selfølgelig" at båten til Tortoguero som jeg skulle med allerede hadde gått kl. 10 men jeg er SIKKER på at den gikk 11, var inne og sjekket websiden. Men han viste meg billetter og der stod det kl. 10 og kl. 15. Men SELVFØLGELIG kjente han noen andre som jeg kunne sitte på med.. (hmmmffff..) som kunne plukke meg opp nede i havna. Jeg sa igjen at "nei, jeg vil se om det går en kl. 11" men når vi vel hanvnet nede i havna så var det bare en puslete liten havn hvor det stod "Ferry Tortuguero" og en halvfeit mann som satt på bryggekanten.
Joda, han sa også at jeg kunne sitte på med den andre båten, og JODA det var mange andre turister også. Så måtte jeg jo si ok da siden jeg ikke kunne sitte å vente til kl. 15 på en båt som sikkert gikk fra et helt annet sted, men sa jeg betalte når jeg satt på båten. Så måtte jeg over i en liten speedboat og gudene vet hvordan det bar av gårde over bølgene. Takket sjebnen for at jeg ikke var 18, blond og snerten for her var det ikke en sjel å skue langs den kanalen vi passerte, dvs bare trær, palmer og busj hvor man kunne se. Etter noen minutter kom vi inn til en liten havn med noen råtne båtvrak og to slitme menn som satt på bryggekanten. Må si jeg fikk litt hjerebank da båten satte ned farten og tenkte i mitt stille sinn "Ja her var det jammen mange turister...."...!!!! men heldigvis speedet han opp igjen og vi dro videre. Så kom det en liten båt mot oss med to mørke jenter og en eldre mann. Den stoppet og fikk vite at det var "Jungel
Joda, han sa også at jeg kunne sitte på med den andre båten, og JODA det var mange andre turister også. Så måtte jeg jo si ok da siden jeg ikke kunne sitte å vente til kl. 15 på en båt som sikkert gikk fra et helt annet sted, men sa jeg betalte når jeg satt på båten. Så måtte jeg over i en liten speedboat og gudene vet hvordan det bar av gårde over bølgene. Takket sjebnen for at jeg ikke var 18, blond og snerten for her var det ikke en sjel å skue langs den kanalen vi passerte, dvs bare trær, palmer og busj hvor man kunne se. Etter noen minutter kom vi inn til en liten havn med noen råtne båtvrak og to slitme menn som satt på bryggekanten. Må si jeg fikk litt hjerebank da båten satte ned farten og tenkte i mitt stille sinn "Ja her var det jammen mange turister...."...!!!! men heldigvis speedet han opp igjen og vi dro videre. Så kom det en liten båt mot oss med to mørke jenter og en eldre mann. Den stoppet og fikk vite at det var "Jungel
Tours " som jeg skulle med. Ikke helt stø i regning med andre ord, når 2 jenter kan bli til maaaaaaaaaaaange turister. Men jeg ble jo kjempeglad og de to canadiske jentene var kjempetrivelige. Betalte 17.500 colonas til den feite fyren som satt og sprikte med åpen glidelås... heeerlig.
Så ble det 3 timer i fin natur i smale kanaler ved flott og frodig vegetasjon på hver side. Stoppet et par ganger for å se apekatter i trærne, en stor krokodille som kastet seg ut i vannet og mye fulgler etc. Den siste halvtimen husker jeg ikke mye av for da sovnet jeg i sittende stilling, hadde vært oppe fra rundt 7 så var nok litt trøtt.
Fikk innlosjert meg på Casa Marbella, rent og koselig rom. Og bestilte tur for å se skillpaddene samme kveld. Ruslet litt rundt, det tok rundt 15 minutter å se stedet, så lite var det. Var innom noen suvenirbutikker som alle selger det samme "skrotet" men blir vel noen postkort da. Så var jeg på rommet og slappet av med boka mi fram til kl. 21 da vi skulle på skillpadde-safari. De hadde sagt at dagen før hadde det høljet ned men nå var det opphold og fint og denne jenta var glad for jeg hadde bare med meg en vind/regnjakke (Tynn) og pensandaler for de jeg kjøpte i P.V gikk fra hverandre etter en ukes tid.
Klokka var vel slagen på minuttet 9 og var klare til å gå (ingen hadde fortalt meg at vi skulle gå heller, jeg trodde vi skulle sette oss i båten og kjøre til en strand) og DA kom regner. Og jeg snakker regn, ikke bikkjer og katter men flodhester og elefanter... det PØSTE ned. Vi tok først en avstikker ned til stranden der jeg bor, dvs. 2 minutter fra huset.. og jeg var allerede gjennomvåt men valgte å holde jakka over hodet, da slapp jeg i hvertfall å bli kliss nedover ryggen etc. De andre hadde enkle regnjakker de også så ble like våte som jeg, og for å være ærlig så tror jeg man hadde blitt våt uansett hva man hadde på seg!!
Så måtte vi gå en laang. sandete og etter et par minutter oversvømt sti ned til inngangen til nasjonalparken og det tok rundt regnet ca 20 minutter i øs pøs. I tillegg kom det et ubeskrivelig tordenvær med lyn på lyn som lyste opp himmel og hav og jeg fikk følelsen av at jeg snublet meg fram i gjørmehavet under vietnamkrigen med bomber og granater som smalt rundt ørene mine :-)
Helt utrolig vær altså, aldri sett maken.Endelig framme på stranden møter vi en annen gruppe som allerede står og ser på en stor klump som drar seg ned mot strandkanten, det var en skillpadde som allerede hadde lagt og begravd eggene sine, det vil si ferdig og finito. Vi fikk med oss siste krampetak før den forsvant ut i havet. Jaja, fikk med oss noe altså. Må bare tilleggge at det var forbudt med lommelykt, guiden hadde et rødt nesten usynlig lys som vi måtte tumle rundt etter. Det lå drivved her og der, og før jeg visste ordet av det snublet jeg nedi et stort skillpaddehull og lå rett ut på alle fire. Men det kom da noe godt ut av det også... antagelig vekket jeg til live en liten skillpaddeunge som skulle ut i den store verden for den lille stakkaren løp over sanddynene for å komme seg ut i det brusende havet.. stakkars liten tenkte jeg mens jeg børstet av all sanden av de kliss våte klistre-seg-til-huden buksene mine.
Vi så ved hjelp av neonlyset hvordan den fant retningen mot havet, ganske utrolig egentlig. Jeg ble så fasinert at jeg ikke så den opphøyde sandkanten foran oss og der havnet jeg på snørra igjen. Åhhh... hater å tumle rundt på en strand i mørket. Det lyste opp når det lynte men da ble man gjerne blendet de første 3-4 sekundene rett etterpå og så ingenting.
Så ropte guiden og det var en ny skillpadde som bygget rede, men så var hun ikke fornøyd og snudde og gikk ut i vannet hun også. Hmm.. hva i all verden er dette da ? Så fikk vi vite at det var en ny skillpadde på fødern noen 100 meter borte. Da var jeg blitt iskald og det var litt bris som tok tak i de kalde buksene, og alle stod og så på hverandre og hadde vel mest lyst til å dra hjem. Det regnet fortsatt i bøtter og spann. ...
Da vi eeendelig kom til den 3 fødende moren så jammen i meg snudde hun også og gikk ut i vannet igjen.. heller ikke fornøyd. Guiden mente at det var alle lynene som skremte de bort, + at hun sa at det egentlig ikke var helt forsvarlig at vi var der heller og at vi skulle gjøre retrett. Det var vi alle enige i faktisk. Kroppsvarmen hadde endelig begynt å varme opp de våte klærne så turen tilbake ble ikke så ille som jeg først fryktet. Jeg var faktisk veldig glad for at jeg hadde sandaler for vi formelig svømte i vann tilbake igjen og alle de andre hadde gjennomvåte joggesko. Så noen kjeeempefrosker på veien tilbake også, dritkult.. Vel hjemme var det VARM dusj, henge opp klær til tørk og ned i silkelakenposen og sengetøy og kose meg med boka mi. Det var ubeskrivelig deilig skal jeg være helt ærlig :-)
I dag torsdag har jeg ikke gjort så fryktelig mye. Regnværet fortsatte helt til rundt halv 12, så det ble frokost og så tilbake på rommet. Da det endelig ga seg ruslet jeg litt på stranda og så på disse "fødestuene" i dagslys, har vært på en restaurant som heter Budda som er veldig koselig med bord ned mot vannkanten. OG så er det nett her så har plassert meg her noen timer med PC-en, spist spagetti carbonare, drukket en latte og snart blir det vel en tur hjemover, men først skal jeg booke hotellrom på Bocas del toro. Møtte de to canadiske jentene her på Budda, og de er virkelig supertrivelige og kunne gi meg masse fine tips om Bocas + et fint hostel som jeg skal prøve å booke, Hostel Hansi heter det. Kl er rundt 16 nå så mye igjen av dagen. Regner ikke nå og skullle det være sånn at det ikke regner kl 21 og himmelen ser klar og fin ut (det skal veldig mye til men lov å håpe) så kanskje jeg blir med å en safari til, hvis ikke blir det godboken under dyna, deilig det også. I morgen kommer båten og henter meg ti på ti og er antagelig tilbake i Puerto Viejo 15-tiden, tilbake til sola og varmen og rødvin for i morgen er det Mango-kveld med jentene --jippi :-))
Så ble det 3 timer i fin natur i smale kanaler ved flott og frodig vegetasjon på hver side. Stoppet et par ganger for å se apekatter i trærne, en stor krokodille som kastet seg ut i vannet og mye fulgler etc. Den siste halvtimen husker jeg ikke mye av for da sovnet jeg i sittende stilling, hadde vært oppe fra rundt 7 så var nok litt trøtt.
Fikk innlosjert meg på Casa Marbella, rent og koselig rom. Og bestilte tur for å se skillpaddene samme kveld. Ruslet litt rundt, det tok rundt 15 minutter å se stedet, så lite var det. Var innom noen suvenirbutikker som alle selger det samme "skrotet" men blir vel noen postkort da. Så var jeg på rommet og slappet av med boka mi fram til kl. 21 da vi skulle på skillpadde-safari. De hadde sagt at dagen før hadde det høljet ned men nå var det opphold og fint og denne jenta var glad for jeg hadde bare med meg en vind/regnjakke (Tynn) og pensandaler for de jeg kjøpte i P.V gikk fra hverandre etter en ukes tid.
Klokka var vel slagen på minuttet 9 og var klare til å gå (ingen hadde fortalt meg at vi skulle gå heller, jeg trodde vi skulle sette oss i båten og kjøre til en strand) og DA kom regner. Og jeg snakker regn, ikke bikkjer og katter men flodhester og elefanter... det PØSTE ned. Vi tok først en avstikker ned til stranden der jeg bor, dvs. 2 minutter fra huset.. og jeg var allerede gjennomvåt men valgte å holde jakka over hodet, da slapp jeg i hvertfall å bli kliss nedover ryggen etc. De andre hadde enkle regnjakker de også så ble like våte som jeg, og for å være ærlig så tror jeg man hadde blitt våt uansett hva man hadde på seg!!
Så måtte vi gå en laang. sandete og etter et par minutter oversvømt sti ned til inngangen til nasjonalparken og det tok rundt regnet ca 20 minutter i øs pøs. I tillegg kom det et ubeskrivelig tordenvær med lyn på lyn som lyste opp himmel og hav og jeg fikk følelsen av at jeg snublet meg fram i gjørmehavet under vietnamkrigen med bomber og granater som smalt rundt ørene mine :-)
Helt utrolig vær altså, aldri sett maken.Endelig framme på stranden møter vi en annen gruppe som allerede står og ser på en stor klump som drar seg ned mot strandkanten, det var en skillpadde som allerede hadde lagt og begravd eggene sine, det vil si ferdig og finito. Vi fikk med oss siste krampetak før den forsvant ut i havet. Jaja, fikk med oss noe altså. Må bare tilleggge at det var forbudt med lommelykt, guiden hadde et rødt nesten usynlig lys som vi måtte tumle rundt etter. Det lå drivved her og der, og før jeg visste ordet av det snublet jeg nedi et stort skillpaddehull og lå rett ut på alle fire. Men det kom da noe godt ut av det også... antagelig vekket jeg til live en liten skillpaddeunge som skulle ut i den store verden for den lille stakkaren løp over sanddynene for å komme seg ut i det brusende havet.. stakkars liten tenkte jeg mens jeg børstet av all sanden av de kliss våte klistre-seg-til-huden buksene mine.
Vi så ved hjelp av neonlyset hvordan den fant retningen mot havet, ganske utrolig egentlig. Jeg ble så fasinert at jeg ikke så den opphøyde sandkanten foran oss og der havnet jeg på snørra igjen. Åhhh... hater å tumle rundt på en strand i mørket. Det lyste opp når det lynte men da ble man gjerne blendet de første 3-4 sekundene rett etterpå og så ingenting.
Så ropte guiden og det var en ny skillpadde som bygget rede, men så var hun ikke fornøyd og snudde og gikk ut i vannet hun også. Hmm.. hva i all verden er dette da ? Så fikk vi vite at det var en ny skillpadde på fødern noen 100 meter borte. Da var jeg blitt iskald og det var litt bris som tok tak i de kalde buksene, og alle stod og så på hverandre og hadde vel mest lyst til å dra hjem. Det regnet fortsatt i bøtter og spann. ...
Da vi eeendelig kom til den 3 fødende moren så jammen i meg snudde hun også og gikk ut i vannet igjen.. heller ikke fornøyd. Guiden mente at det var alle lynene som skremte de bort, + at hun sa at det egentlig ikke var helt forsvarlig at vi var der heller og at vi skulle gjøre retrett. Det var vi alle enige i faktisk. Kroppsvarmen hadde endelig begynt å varme opp de våte klærne så turen tilbake ble ikke så ille som jeg først fryktet. Jeg var faktisk veldig glad for at jeg hadde sandaler for vi formelig svømte i vann tilbake igjen og alle de andre hadde gjennomvåte joggesko. Så noen kjeeempefrosker på veien tilbake også, dritkult.. Vel hjemme var det VARM dusj, henge opp klær til tørk og ned i silkelakenposen og sengetøy og kose meg med boka mi. Det var ubeskrivelig deilig skal jeg være helt ærlig :-)
I dag torsdag har jeg ikke gjort så fryktelig mye. Regnværet fortsatte helt til rundt halv 12, så det ble frokost og så tilbake på rommet. Da det endelig ga seg ruslet jeg litt på stranda og så på disse "fødestuene" i dagslys, har vært på en restaurant som heter Budda som er veldig koselig med bord ned mot vannkanten. OG så er det nett her så har plassert meg her noen timer med PC-en, spist spagetti carbonare, drukket en latte og snart blir det vel en tur hjemover, men først skal jeg booke hotellrom på Bocas del toro. Møtte de to canadiske jentene her på Budda, og de er virkelig supertrivelige og kunne gi meg masse fine tips om Bocas + et fint hostel som jeg skal prøve å booke, Hostel Hansi heter det. Kl er rundt 16 nå så mye igjen av dagen. Regner ikke nå og skullle det være sånn at det ikke regner kl 21 og himmelen ser klar og fin ut (det skal veldig mye til men lov å håpe) så kanskje jeg blir med å en safari til, hvis ikke blir det godboken under dyna, deilig det også. I morgen kommer båten og henter meg ti på ti og er antagelig tilbake i Puerto Viejo 15-tiden, tilbake til sola og varmen og rødvin for i morgen er det Mango-kveld med jentene --jippi :-))
jeg fikk meg en kjempegod latter med deeeen krampen i nedre magen som det går an å få ved en deilig og levende opplevelseshistorie!! Takk Hilde, jeg tror jeg står over reisen til Tortugero, men føler at jeg har allerede fått med meg absolutt alt, takket være deg!! Det blir kjempe moro å ta Mango kveld i morgen, gleder oss til det !! Tilbake til jobben på rescue senteret i morgen ogs.. Kom hel og vel hjem til Cocles!!
SvarSlett