Etter en meget opplevelsesrik uke var det tid for å roe ned og slappe av og nyte livet på Eden Resort.
Det regnes som et 5-stjerners resort her nede og et dobbeltrom ligger på rundt 440 dollar, inkl. frokost og kveldsbuffet. Men i norsk målestokk vil jeg nok ikke si at det ligger på mer enn 4 stjerner, men flott er det jo og har en egen sjarme og veldig hyggelig personell som bukker og gjør alt for at vi skal ha det bra. :-)
Siden alle var tåelig slitne etter mye inntrykk og opplevelser og nærkontakt med menneskene i Sri Lanka, var det umåtelig deilig med en solstol ved poolen, en iskald Lion beer og en god bok (Dinas bok, spennende :-)
Vi er jo en gruppe på et par og tyve stykk, og 2 stk. forlot oss lørdag. Resten av gjengen, meg inkl. har alle måltider sammen og på dagen gjør vi hva hjertet behager. Sylvi, som er litt alternativ som meg, kom ganske oppkavet og fortalte at hun hadde hatt en flott opplevelse på et Ayuverdic massage-center, der hun i tillegg til massasje fikk steam-bath og akkupunktur. Så da måtte jeg jo bare ta meg en tur bort for å skjemme bort den gamle skrotten litt. En pakke på rundt 2 timer kostet 300,- så ikke noe å utsette på prisen. Her hadde de egne massører til forskjellige kroppsdeler, slik at man fikk det beste av det beste. Siden jeg har litt stive skuldre pga. jobben ble det en nålpute i nakke og skuldre. Ikke vondt, men litt uvant å ha nåler stikkende ut av kroppen. Den i hodebunden var faktisk den som var litt ekkel, men var vel litt hjerneceller som måtte stimuleres :-))
Dampbadet var virkelig noe for seg selv. Her ble man lagt på en trebenk med masse hull hvor dampen kom igjennom, så lukket de over et lokk så bare hodet stakk ut og man ble liggende i en slags trommel. Og GUD ble det varmt der inne... svetten formelig randt i strie strømmer. En skikkelig utrensning med andre ord.
Det var så bra at jeg også tok en behandling dagen etter også, dvs. hele behandlingen, samt kjøpte en svindyr rynkekrem.. som skulle fjerne de fleste rynker på en md. så da er jeg rynkefri rundt juletider.. hihi...
Ellers så hadde vi VIP-aften en kveld. Det er mye god og spennende mat i buffeen men man blir liksom litt lei etter hvert så da var det veldig ok med alacarte-meny. Og ikke bare det - men vinbuffeet også inkl. i prisen. Gratis vin hele kvelden trodde vi - men betjeningen hadde nok ikke regnet med at vi nordmenn ikke spytter i glasset, så da klokka rundt 21.30 var det plutselig tomt i vinbuffeen og vi fikk beskjed om at det kun var fram til halv ti. noe vi ikke hadde fått beskjed om. Hadde vi visst det før hadde vi jo fyllt opp glassene våre til randen de siste minuttene :-)))
Så det ble litt murring blant oss alle så da fikk vi 3 ekstra flasker som vi måtte dele på 20 stk... men ble nå en skvett på hver da :-)
Maten ellers var helt fantastisk, både forrett, hovedrett og dessert så trillet som vanlig ned på rom 440 etter etegildet.
Ellers er det litt underholdning og show på kveldene, litt dans og sånne ting. Men myyyyye kjedeligere enn de danseshowene vi har opplevd på barnehjemmene!!!!!
Follo Folkehøyskole har i en årrekke hatt et fadderbarn i Sri Lanka, hun er født uten armer og små føtter hvor tærne fungerer som fingre i hverdagen. Hun kom og besøkte oss en kveld og for ei herlig jente. Helt enestående. Masse godt humør, sprudlende og levende. Hun har til og med spilt inn en film da hun var 7 år gammel, men som hun sa "its not many filmrolls for people like me" men hun synger også så hvem vet - kanskje en fremtidig sangsterne? Hun er 16 år.
Siste dagen på Eden i dag den 7. november. Hadde en gryende forkjølelse i går kveld som slo ut i full blomst i dag... grrrr.... har 10 dager foran meg i India så dette er ikke etter planen. Nå har vi forflyttet oss til Paradise hotell som bare ligger en halvtime fra flyplassen, og var så heldig at jeg kom over en liten butikk ved siden av som solgte alt mellom himmel og jord. Så blir jeg ikke frisk nå så vet ikke jeg. Har kjøpt spesielle teposer med bl.a. ingefær, en balm med urter, en sånn dings som man lukter på, samt noen tabletter. Fortsatt litt sausa men føler meg litt bedre.. TVI TVI- frisk som en fisk i morgen slik at jeg kan nyte sol og varme en siste gang og ikke minst shopping. Masse små butikker rundt her med vesker, batikk, krims og krams, masker, trefigurer etc.
Siste dag i Sri Lanka i morgen, drar videre tidlig den 10. november til Cochin i India og Grand Hotell for på møte neste gruppe som jeg skal reise sammen med de neste 10 dagene -spennende :-)
Får ikke lastet opp bilder for øyeblikket, så legger noen ut på facebook for spesielt interesserte :-))
torsdag 8. november 2012
lørdag 3. november 2012
Dag 8: Teplantasjer og Eden Spa og beach :-))
Opp kl 7 siden vi hadde en lang dag foran oss - kysten og badestrender og SPA-hotell neste etappe.. vi var nok en gjeng som gledet seg og var klare for 5 deilig og avslappende dager. Men først en lengre bussetappe, kun avbrudt et besøk på en teplantasje og lunsj på et lite barnehjem. Kvinnene som jobber på plantasjene tjener ca. 20-25 kroner per dag, og da snakker vi ikke om 7,5 timers dager. Dessverre har det seg slik at halvparten av inntekten drikker ektefellene opp. Dette området er dekket av teplantasje etter teplantasje, alt velhold og i god stand. På fabrikken fikk vi se alt fra plukking til ferdig te, og måtte jo smake på herigheten også. Veldig godt!
Så var det litt slumring i bussen før lunsj på et lite barnehjem. Man kan bare ikke la være å ta bilder, og ungene bare elsker å se på bildene etterpå. Slik ser det ut når vi tar bilder:
Så var det litt slumring i bussen før lunsj på et lite barnehjem. Man kan bare ikke la være å ta bilder, og ungene bare elsker å se på bildene etterpå. Slik ser det ut når vi tar bilder:
Og slik ser teplantasjene ut:
Dag 7: Togtur opp i fjellene
Tidlig frokost og kort busstur for å ta tog opp i litt mer kjølig temperatur. Vi var forberedt på et gammelt skrangletog, og det ble vel todelt begeistring da de 2 uker tidligere hadde byttet ut det gamle toget med et splitter nytt :-) For min del var det i grunn helt greit, har da humpet rundt på skrangletog i India tidligere så 1. klasse med aircondition og knallflott utsikt over nydelige teplantasjer var i grunn helt greit.
Helge -guiden vår, og meg på perrongen.
Vi ble delt i 2, 10 stk måtte sitte på 2. klasse. Siden det var flere "eventyrlystne" med så fikk jeg æren av å sitte på 1.klasse. Men måtte jo ned å hilse på de andre, og må innrømme at jeg koste meg litt ekstra tilbake på setet mitt: varmt og innestengt med en dose svettelukt var ikke øverst på min ønskeliste denne gangen. Vel fremme på hotellet var det å legge fra seg bagasjen, for vi skulle på lunsj på et barnehjem. OG for en velkomst, vi fikk blomsterkranser, sang og dans. Det høres sikkert "kjedelig ut" å besøke barnehjem etc. men det er det IKKE!! Massse glade unger, spennende mat, verdens beste te og ikke minst - jeg hadde bestemt meg for å bli fadder til ei lita jente her oppe også, for det var 6 jenter som manglet fadder. Under dansingen fra barna var det ei lita jente som skilte seg ut - utrolig talentfull -. og tilfeldighetene ville at jeg skulle få tildelt akkurat denne jenta. Hun var 10 år og het Kawsiyani. Og hun snakket engelsk så det var lett å kommunisere med henne, og hun nesten boblet over. Hun hadde kun moren sin, som bor i Colombo. Moren jobber men har ikke penger til å ta seg av henne, derfor er hun på barnehjemmet ukedagene, i helgen reiser hun hjem til moren. Og her er den lille danseløven:
På dette bildet er Kawsiyani helt i midten.
(Foto: Jan Kalland)
Bjørn (bildet over) og Marianne fikk seg også et litt eldre fadderbarn, og når man ser hvor glade de blir for å få en sponsor og man ser hvor mye 200 i md. kan gjøre - ja, det er en fantastisk opplevelse. Oppfordrer alle som tilfeldigvis er innom og leser denne bloggen og gå inn på Marysvenner.no og verve seg som sponsor! Og ikke minst bli med til Sri Lanka på neste tur :-)
torsdag 1. november 2012
Dag 6 - Kandy
danse- og syngeshow uten like, og stort sett av veldig høy kvalitet - og vi blir nesten behandlet som kongelige. Denne gangen var det en liten førskole som hadde laget et lite danseshow til oss, så flinke med masse korreografi. Ingen tvil om de er født med rytmen i kroppen her nede :-)
Inne i selve barnehagen var det bord, dekorasjoner, pynt og stas - akkurat som hjemme :-)
Deretter ble omvisning og informasjon om utdanningstilbud etc. Veldig interessant og moro å se hva penger som samles inn blir brukt til. Så var det inn på bussen og Ola, Emily og jeg hoppet av på en moderne butikk og det ble innkjøp av 2 nye topper, hårprodukter som skal gjøre underverker og postkort - på tide å sende litt kort hjem så kommer de fram før jeg kommer hjem hvis jeg er heldig.
Ellers har jeg nå vært på reisefor i hele 6 dager til ende. I morgen skal vi enda litt nordover, med grader fra 10 - 16 grader.. brrrrr. Vi skal faktisk ta toget i morgen i rundt 3-4 timer, det blir en ny opplevelse. På det nye stedet finnes det et HH-utsalg så da kan vi frotse i varme jakker og gensere, hvis det skulle bli for kald. :-)
onsdag 31. oktober 2012
Dag 4 og 5 - Kandy
Klar for elefanter denne dagen. Frokost kl 7, deretter sjekke ut av Club Dolphin hotell og farvel til mitt deilige rom og busstur en times tid for å ankomme elefantbarnehjemmet. Nydelige knøttsmå elefantunger som lekte og ertet hverandre, fantastisk syn. Deretter fikk vi nærkontakt med både store og små elefanter, rolige og sindige vesener - i stor kontrast til sine mer aggressive slektninger i Afrika. Måtte jo ta litt bilder, og her som alle andre steder i Sri Lanka skal det tipses i mente... et bilde 100 rupi, 2 bilder 100 rupi til etc. (100 rupi = 5 kroner. I Sri Lanka lever 70% av befolkningen av 6 kroner per dag!!) På grunn av blinking og lukking av øyne ble det noen hundrelapper, men fikk blinkerabatatt :-)
Her er bilde av vakringene:
Her er bilde av vakringene:
I dag er det ikke så mye planene. Tanntempelet utsettes til i morgen, så nå skal jeg opp på rommet, vaske et par T-skjorter (her kan man ikke bruke mye mer enn maks en dag...) og ordne meg til middag. Det har vært stort bryllupp her i dag. Masse musikk, sarongkledde damer og unger lekende i korridorene. Høytidelig seremoni etc. før hele følget forsvant ut for en knappe time siden. Men bryllupp her nede varer over dager så ant. er hele følget i gang i morgen igjen. Man kan nesten tro det nesten ikke er noe annet enn bryllypp her nede, men det er nok vanlig at hoteller blir booket til slike arrangementer.
Var en tur oppe i sentrum, masse trafikk, støy og forurensing så ikke helt det store. I morgen skal vi på tur med bussen rundt innsjøen her, som skal være mer idyllisk og alle suvernirbutikker... :-)
mandag 29. oktober 2012
Sri Lanka - dag 1-3
25. oktober og nedtelling til avreise.
Kvelden før avreise var det siste nedpakking, og oppdaget til min store irritasjon av bankkortet mitt var totalt forsvunnet! Sist jeg brukte det var et uttak på jobb, så mulig at det var gjenglemt der eller at jeg hadde mistet det - for å være 100 % sikker på at ingen skulle tømme kortet for penger så var det like greit å stenge kortet. Ingen krise for jeg har flere bankkort liggende, som de fleste andre :-) Så jeg tok bussen til Gardermoen blid og fornøyd fredag morgen, i god tid før avgang så jeg hadde rikelig tid til å ta noe å spise, kikke i tax-free og lignende - trodde jeg :-)) I god tro skal jeg sjekke inn, MEN noe jeg ikke hadde tenkt på, jeg måtte fremvise bankkortet som jeg hadde betalt billetten med, som selvfølgelig er det kortet jeg har mistet! Forklarte situasjonen, men det hørtes jo ikke helt overbevisende ut at jeg tilfeldigvis akkurat hadde mistet bankkortet, forståelig nok. Det første jeg måtte gjøre var å politianmelde det som stjålet, heldigvis var det politistasjon på Gardermoen. Deretter måtte jeg ringe banken og få bekreftelse på at kortet var sperret, og masse tilleggsinformasjon. Da det var gjort etter rundt 45 min måtte jeg stå og vente på klarsignal, det måtte sendes på mail. Og ventet og ventet OG ventet, ikke noe informasjon. Endelig, da det var rundt 1 time til man måtte være på flyet fikk jeg sjekket inn. Jeg var i utgangspunktet først i køen, nå var det hundrevis foran meg + det samme i bagasjesjekk og passkontroll, sulten og uten så mye som en dråpe taxfree-vin kom jeg til gaten.. for en start på turen. Kom i snakk med Bjørn og Eva, som var et av parene som skulle være med, samt Brit.
Dag 1.
Selve reisen gikk smertefritt, vel framme på Hotel Club Dolphin fikk vi velkomstdrink og noen timer ved bassenget før vi fikk rom. Nydelig stort rom, kjempefornøyd. Middag med de andre på kvelden, stor buffet med mye spennende og selvfølgelig safe alternativer som pasta etc. Men godt var det..nammmm.. I seng i 22-tiden, var ganske sliten etter lang reise og litt jetlag.
Dag 2.
Frokost halv 8 og så buss til Career development senter, et utdanningssenter for jenter som er støttet av Marys venner. Det var overrekkelse av diplom og karakterer for 1 års overstått utdanning. Det var mange forskjellige retninger, men det mest populære er frisør, makeup og baker. Men data var også populært. Alle jentene kom i vakre sarier, og slektninger + oss var tilstede, taler etc. Veldig høytidelig og en fin opplevelse.
Hun var et stort smil, smilte fra øre til øre, skulle leie og smilte og lo konstant. Inne fikk vi se oppvisning fra de andre jentene og så fikk Sachini gaven jeg hadde med - en liten ryggsekk med tegne og skrivesaker, tegnebok etc. Veldig stas, og ryggsekken hadde hun på seg fra hun fikk den til vi gikk. De andre ungene kom jo også og skulle se hva hun hadde fått, og selvfølgelig litt trist for alle ungene som ikke får noen gave men sånn er det dessverre. Men hadde med et hoppetau til resten av ungene og det var kjempepopulært. Da vi dro stod alle ungene og vinket og lo, og gledet seg nok til snacks som brus og pølse som de skulle få etter at vi hadde dratt.
På kvelden kom det nye kullet av studenter til hotellet vårt for å spise middag. De var veldig sjenerte og sa ikke mye, og de var nok ikke vant til å spise med gaffel etc. så de spiste nesten ingen ting av den bugnende buffeen. Det kom noen smågutter fra et guttehjem for å spille trommer, og når de forsynte seg var det skikkelig mannfolkporsjoner - der var det ikke mye sjeenanse å spore nei :-)
Dag 3.
I dag kunne vi heldigvis sove lenge, siden vi ikke skulle dra før halv to. Vi besøkte et barnehjem for foreldreløse jenter, eller de kom fra dårlige hjem med fyll og bråk. Noen ganger skjer det også at moren reiser og etterlater barna til bestemoren, for at hun skal finne jobb i et annet land. Det som skjer da er at de ikke kommer tilbake igjen. Noen får jobb, andre blir prostituerte og havner på kjøret. Disse barna kommer på barnehjem når f.eks bestemoren blir syk eller ev. dør. Men må si at det var en gjeng av blide og herlige jenter, og de hadde et fantastisk show med dans og sang. Her var det ikke mye dysterhet å spore. Vi fikk lunsj, pølse i brød ala Sri Lanka, og te. Tilbake til hotellet i regn (usj.. det har jeg ikke bestilt.. hmf..) og rett til buffet... masse god mat og ikke minst desserter, så trillet ned på rommet i 22-tiden for å pakke for i morgen går ferden videre til Kandy. Det er litt opp i fjellene så litt kaldere muligens, men skal være et flott sted så det blir spennende. Og så skal vi besøke flere forelreløse i morgen, men denne gangen blir det elefantunger. De skal både mates og bades. Så har helt sikkert en fin opplevelse i vente :-)
På barnehjemmet er det køyesenger og er de ekstra heldige har de et kosedyr som denne lille jenta.
Kvelden før avreise var det siste nedpakking, og oppdaget til min store irritasjon av bankkortet mitt var totalt forsvunnet! Sist jeg brukte det var et uttak på jobb, så mulig at det var gjenglemt der eller at jeg hadde mistet det - for å være 100 % sikker på at ingen skulle tømme kortet for penger så var det like greit å stenge kortet. Ingen krise for jeg har flere bankkort liggende, som de fleste andre :-) Så jeg tok bussen til Gardermoen blid og fornøyd fredag morgen, i god tid før avgang så jeg hadde rikelig tid til å ta noe å spise, kikke i tax-free og lignende - trodde jeg :-)) I god tro skal jeg sjekke inn, MEN noe jeg ikke hadde tenkt på, jeg måtte fremvise bankkortet som jeg hadde betalt billetten med, som selvfølgelig er det kortet jeg har mistet! Forklarte situasjonen, men det hørtes jo ikke helt overbevisende ut at jeg tilfeldigvis akkurat hadde mistet bankkortet, forståelig nok. Det første jeg måtte gjøre var å politianmelde det som stjålet, heldigvis var det politistasjon på Gardermoen. Deretter måtte jeg ringe banken og få bekreftelse på at kortet var sperret, og masse tilleggsinformasjon. Da det var gjort etter rundt 45 min måtte jeg stå og vente på klarsignal, det måtte sendes på mail. Og ventet og ventet OG ventet, ikke noe informasjon. Endelig, da det var rundt 1 time til man måtte være på flyet fikk jeg sjekket inn. Jeg var i utgangspunktet først i køen, nå var det hundrevis foran meg + det samme i bagasjesjekk og passkontroll, sulten og uten så mye som en dråpe taxfree-vin kom jeg til gaten.. for en start på turen. Kom i snakk med Bjørn og Eva, som var et av parene som skulle være med, samt Brit.
Dag 1.
Selve reisen gikk smertefritt, vel framme på Hotel Club Dolphin fikk vi velkomstdrink og noen timer ved bassenget før vi fikk rom. Nydelig stort rom, kjempefornøyd. Middag med de andre på kvelden, stor buffet med mye spennende og selvfølgelig safe alternativer som pasta etc. Men godt var det..nammmm.. I seng i 22-tiden, var ganske sliten etter lang reise og litt jetlag.
Dag 2.
Frokost halv 8 og så buss til Career development senter, et utdanningssenter for jenter som er støttet av Marys venner. Det var overrekkelse av diplom og karakterer for 1 års overstått utdanning. Det var mange forskjellige retninger, men det mest populære er frisør, makeup og baker. Men data var også populært. Alle jentene kom i vakre sarier, og slektninger + oss var tilstede, taler etc. Veldig høytidelig og en fin opplevelse.
Sponsoren til denne jenta hjemme i Norge lider av langtkommen kreft, og hun ga 10.000 nkr. til fadderbarnet sitt som hun fikk utdelt sammen med eksamenspapirer. Hennes fremtid er dermed sikret.
Det var også utstilling av det jentene hadde laget, og salg så jeg kjøpte sarier av disse to jentene.
Deretter dro vil Josephs girlshome hvor bla. jeg skulle møte fadderbarnet mitt Sachini. Da vi kom fram stod det en rekke av småjenter foran hovedinngangen, og de kom rundt og delte ut blomster til oss. Ei lita jente kom til meg men hun het ikke Sachini. Men så får jeg se ei lita jente foran i mengden, og der var hun.
Hun var et stort smil, smilte fra øre til øre, skulle leie og smilte og lo konstant. Inne fikk vi se oppvisning fra de andre jentene og så fikk Sachini gaven jeg hadde med - en liten ryggsekk med tegne og skrivesaker, tegnebok etc. Veldig stas, og ryggsekken hadde hun på seg fra hun fikk den til vi gikk. De andre ungene kom jo også og skulle se hva hun hadde fått, og selvfølgelig litt trist for alle ungene som ikke får noen gave men sånn er det dessverre. Men hadde med et hoppetau til resten av ungene og det var kjempepopulært. Da vi dro stod alle ungene og vinket og lo, og gledet seg nok til snacks som brus og pølse som de skulle få etter at vi hadde dratt.
På kvelden kom det nye kullet av studenter til hotellet vårt for å spise middag. De var veldig sjenerte og sa ikke mye, og de var nok ikke vant til å spise med gaffel etc. så de spiste nesten ingen ting av den bugnende buffeen. Det kom noen smågutter fra et guttehjem for å spille trommer, og når de forsynte seg var det skikkelig mannfolkporsjoner - der var det ikke mye sjeenanse å spore nei :-)
Denne nydelige jenta studerte data og snakket i tillegg supert engelsk, i motsetning til de andre jentene. Men det var nok hovedsaklig skyhet som gjorde at de snakket lite.
I dag kunne vi heldigvis sove lenge, siden vi ikke skulle dra før halv to. Vi besøkte et barnehjem for foreldreløse jenter, eller de kom fra dårlige hjem med fyll og bråk. Noen ganger skjer det også at moren reiser og etterlater barna til bestemoren, for at hun skal finne jobb i et annet land. Det som skjer da er at de ikke kommer tilbake igjen. Noen får jobb, andre blir prostituerte og havner på kjøret. Disse barna kommer på barnehjem når f.eks bestemoren blir syk eller ev. dør. Men må si at det var en gjeng av blide og herlige jenter, og de hadde et fantastisk show med dans og sang. Her var det ikke mye dysterhet å spore. Vi fikk lunsj, pølse i brød ala Sri Lanka, og te. Tilbake til hotellet i regn (usj.. det har jeg ikke bestilt.. hmf..) og rett til buffet... masse god mat og ikke minst desserter, så trillet ned på rommet i 22-tiden for å pakke for i morgen går ferden videre til Kandy. Det er litt opp i fjellene så litt kaldere muligens, men skal være et flott sted så det blir spennende. Og så skal vi besøke flere forelreløse i morgen, men denne gangen blir det elefantunger. De skal både mates og bades. Så har helt sikkert en fin opplevelse i vente :-)
søndag 5. februar 2012
Båttur på Inle Lake 28. januar
Møtte i resepsjonen kl. 20 sammen med de andre som skulle på båttur: en familie fra Kina (5 stk), et ektepar fra Frankrike + en fransk jente som reiste på egenhånd, Ramona (frøken Colorado) og jeg. Vi ble delt i 2 da vi skulle dra i 2 båter og jeg endte opp med de franske samt Ramona. Vi ble plassert i en laaang smal båt, hvor det ble plassert 5 stoler etter hverandre med polstrede puter. Ganske behagelig for å være helt ærlig, og i vei bar det. Det var mye fiskere å se som la ut teiner og fiskegarn, deretter kom vi til selve Inle Lake som består av hus hovedsaklig på påler.
Vi kjørte gjennom små kanaler, passerte skoler og sykehus med små besøk på diverse handicraft-senter. Vi var blant annet innom en stoff-fabrikk som vevde bomullstoff samt saronger fra lotusblomsten, en sigarfabrikk som laget sigarer av en slags urtetobakk og store blader, dukkefabrikk (dukketeater er stooooort i Burma), metallfabrikk, sølvfabrikk (smykker) m.m. Masse interessant å se, men vi var veldig klar for lunsj etter et par timer på vannet. Deretter ble det et besøk i et lite veveri hvor det jobbet 3 longneck-kvinner, et kloster med hoppende katter (vi kom akkurat forseint.. sukkkkk....) . Vet ikke hva jeg gikk glipp av men het altså "Jumping cats monastry". På vei tilbake til landsbyen var det en fantastisk solnedgang.
Det var slike båter som turistene ble fraktet i rundt Inle Lake...
Og her er det sigarproduksjon...
Vi stoppet ved en pagoda litt oppe i høyden og ble da guidet av disse småguttene..
Alle smågutter i Burma må gjennom et par år som munker, deretter velger de selv om de vil fortsette en livsstil som munk eller ikke.
Vel tilbake på Remember Inn var det meningen at jeg skulle flytte ut siden de ikke hadde ledige rom denne dagen. Ramona hadde brukt hele morgenen til å finne seg et nytt sted, mens jeg i mitt stille sinn hadde håpet at de skulle ha et rom ledig likevel. Det er alltid noen som har reservert men som ikke møter. Og flaks hadde jeg, for et rom var ledig, denne gang til 15 dollar med WOODEN floors og farge-TV. Jeg var i himmelrike. Avsluttet kvelden med rekespyd på nattmarkedet og den fantastiske pannekaken fra dagen før... himmelsk. Hadde også ordnet med buss dagen etter tilbake til Yangon - avgang kl. 15 med ankomst Yangon dagen etter kl. 07. Men denne gangen var det heldigvis en stor deilig buss med aircondition...
Vi kjørte gjennom små kanaler, passerte skoler og sykehus med små besøk på diverse handicraft-senter. Vi var blant annet innom en stoff-fabrikk som vevde bomullstoff samt saronger fra lotusblomsten, en sigarfabrikk som laget sigarer av en slags urtetobakk og store blader, dukkefabrikk (dukketeater er stooooort i Burma), metallfabrikk, sølvfabrikk (smykker) m.m. Masse interessant å se, men vi var veldig klar for lunsj etter et par timer på vannet. Deretter ble det et besøk i et lite veveri hvor det jobbet 3 longneck-kvinner, et kloster med hoppende katter (vi kom akkurat forseint.. sukkkkk....) . Vet ikke hva jeg gikk glipp av men het altså "Jumping cats monastry". På vei tilbake til landsbyen var det en fantastisk solnedgang.
Det var slike båter som turistene ble fraktet i rundt Inle Lake...
Og her er det sigarproduksjon...
Vi stoppet ved en pagoda litt oppe i høyden og ble da guidet av disse småguttene..
Alle smågutter i Burma må gjennom et par år som munker, deretter velger de selv om de vil fortsette en livsstil som munk eller ikke. 
Vel tilbake på Remember Inn var det meningen at jeg skulle flytte ut siden de ikke hadde ledige rom denne dagen. Ramona hadde brukt hele morgenen til å finne seg et nytt sted, mens jeg i mitt stille sinn hadde håpet at de skulle ha et rom ledig likevel. Det er alltid noen som har reservert men som ikke møter. Og flaks hadde jeg, for et rom var ledig, denne gang til 15 dollar med WOODEN floors og farge-TV. Jeg var i himmelrike. Avsluttet kvelden med rekespyd på nattmarkedet og den fantastiske pannekaken fra dagen før... himmelsk. Hadde også ordnet med buss dagen etter tilbake til Yangon - avgang kl. 15 med ankomst Yangon dagen etter kl. 07. Men denne gangen var det heldigvis en stor deilig buss med aircondition... 
Abonner på:
Innlegg (Atom)